Hvorfor blogger jeg?????

Bildet mitt
oslo, oslo, Norway
En voksen Dame. Som ved denne bloggen, både får luftet div. samfunns-problemer/gleder, som jeg finner morsomme/engasjerende. Blir også en slags dagbok. På min vei, mot en/ei/flere ett eller annet. Også innimellom, blir jeg bare så forbannet på systemet, livet,urettferdighet,inngroddheit, bås-setting, firkanta lover og for alle menneskene, som alltid tror de vet alt. Spesielt de som mener sine meninger, i sin verden. Aldri, har de vært i min. Mens jeg må leve i deres...................................... Men utrolig imponert, av alle Heltene og Englene som er overalt i hverdagen. Man må bare se lengre enn sin egen nese. Eller være mere der du er.... og se deg rundt,uten å analysere alt i filler. KUN NYTE, det å være tilstede i nuet.

mandag 27. desember 2010

PÅ TAMPEN AV ETT ÅR SOM ER BRUKT

Nå når 2010 er på sin sjarmør-etappe. Og da kan man sette av litt tid for å tenke gjennom året som snart er over. Så må man være ærlig mot seg selv, og se hva er du fornøyd med? Hva er du ikke fornøyd med? Er det noe du kunne ha gjort bedre. Kastet du bort masse tid på å være sjalu, sint, eller irritert over ting som i den store sammenheng, ikke betyr en dritt.  Men å la negative tanker få rå gir deg ikke noen tilfredstillelse når man reflekterer over de i ettertid. Husk på det i 2011. Og da kan man unngå de som gir deg en dårlig følelse, eller ikke gape over mere enn du klarer å svelge. Og en god regel er: om du ikke kan si noe hyggelig om de som ikke er tilstede, SÅ HOLD KJEFT.
La det bli vårt felles nyttårs- løfte.
Og la våre nyttårsforsett være å vise andre mennesker respekt, og oss selv selvtilit til å ha lov å tro på at du er bedre enn andre, og bevis det. Gjør ting for andre, uten å forvente noe tilbake, men kun pga at du bryr deg. Det skal så liten tid for for deg, å glede noen, for en lang tid. PRIORITER mennesker istedenfor matrielle verdier, for det gir deg de ekte følelsene med det å være menneske . ... Og de følelsene kan man ikke kjøpe eller skjønne, uten å gi av deg selv, det kan være din tid eller din arbeids kraft. Poenget er å gjøre det uten å forvente noe tilbake.
ØNSKER ALLE EN DEILIG JUL OG MÅ 2011 VIRKELIG BLI DITT ÅR.
Og at man kan se tilbake på 2011 om ett år. Og vite med deg selv at du har gjort ditt beste. KLEM

mandag 6. desember 2010

LYKKE-PILLE GALSKAP

 Tenk at vi putter lykkepiller i ungdom og mener jeg har hørt, også til barn.Til barn!!Pga at de er lei seg.  Som er deppa og har mistet livslysten............ HVA SKJER.....
Jeg  har trodd , at det å være ungdom,  også betydde  å lære seg å bli ett reflektert voksen. Og  man har jo ungdomstiden å drite seg ut i. På alle dårlige valg som man kansje, bare gjennom. Alle på forskjellige måter
 Når man kansje gjør noe dumt eller kansje, ikke gjør noe som helst. .Konsekvenser av det man gjør, var når jeg vokste opp,  noe man brukte ungdomstiden til å lære seg betydningen av. Det skal være kjipt, å lære dette. Hvordan skal man ellers få kjenne på følelsene  sine, og lære betydningen av rett og galt, om man istedenfor tar en lykke pille??????  Tror kansje foreldre her. har ett mye større ansvar, i å prioritere, hva som er rett å gjøre. Man må være tilstede der de er mere.
 Kansje dette er en pille som kansje har gjort seg bedre, om foreldrene tok selv... En pille som egentlig virker på foresatte. Kansje pga. om alle smiler rundt deg, så er alt i orden. Da ser man jo ikke, at det er noen som taper i denne jungelen , av alt det, som tar av din tid . Andre vil kansje ikke se,  hva deres prioriteringer medfører.
 Når man er deppa, er ikke det en sykdom ,, tror jeg, men en tilstand. Og man må da ransake hverdagen sin og se hva som gjør deg mere deppa enn lykkelig, og derfra ta valg for å forandre eller å lære seg  å  prioritere hva som er riktig for DEG.  Om du som forelder da, drar det med til legen , istedenfor å ta seg tid selv, til å snakke, med det nesten voksne barnet. Om livet, drømmer og håp.
Er det ikke rart de tror at det finnes en pille mor alt. og at ectasy o.l er helt okey. At å være, veldig glad eller veldig lei seg, er en sykdom..Og må behandles.
   Man skal liksom ikke reagere lengre.
Og alle de, som ikke lærer seg, at man jobbe. Og som ikke lærer, at man vil hele tiden, møte krav i hverdagen. Den personen vil jo da kansje slite mer i voksen alder. Rett som det er må man ta seg selv i nakken, og gjøre fek.en jobb/holde en avtale/gjøre ting, man ikke har lyst til.  Eller at du bare holder senga pga kulde eller at man kansje var litt lenge oppe kvelden før. Man må forstå, at det da er ditt ansvar. Som det er ditt ansvar,å få en hverdag som gir deg tilfredstillelse til dine krav. Om det er mere skole, ny jobb, det finner man ut av, når man opplever arbeidslivet, og finner ut, at noen ting er man bedre til, og andre ting liker man bedre Og at man hele tiden må være i sirkulasjon, slik at erfaringene til slutt viser deg veien å gå. Om ikke du er så heldig ,å  ha funnet ut hva du brenner for og kan oppnå, og vet veien å gå. Men de tror jeg er en liten prosent av alle sammen. For hele tiden er det nye ting som dukker opp,som forandrer veien man skulle gå på. Så alle foreldre, om barnet ditt sliter i ungdommen og ikke lærer å håndtere dette da,. Vil det  ikke i det voksne livet, falle lett utenfor og gi seg lettere.?????  Siden jeg ikke har noen kompetanse for å uttale meg på ett faglig plan, om problematikken. Kan jeg jo ikke unngå og se rundt meg, og derfor kan jeg uttale meg ,som ett medmenneske. Jeg er kansje ikke den rette, eller kansje er jeg virkelig den rette, til  å snakke om å klare seg på godt og vondt. Men en ting VET jeg. Det er at om ikke du selv tror, at du klarer  noe som helst,- da klarer du ikke en dritt.
Det som skremmer mer er: Når 19 åringer som er helt uten fysiske problemer, drar ut i verden, med målet å klare å få trygd fortest mulig.......
Det er det som skremmer meg.
At noen kan ligge død i flere mnd, uten at de barna, fam eller vennene som bor i samme by oppdager noe.
Det ryster meg.
At man blir usikre på de, vi ikke kan plassere i en bestemt bås,.
Det forundrer meg.
At det snart er jul,
Det gleder meg
Min medisin, er å oppsøke de som gir meg gode positive energier. ( men er litt dårlig i å besøke venner, i denne gruppen selv)
Og der negative energier råder,  fek.blandt de som ikke kan si noe positivt om noen ,eller at de bare er sur i trynet....... De er jeg kjapp å forlate. Bedre å sove hjemme i sengen sin da.
OM DU IKKE HAR NOE POSITIVT Å SI OM NOEN SOM IKKE ER TILSTEDE, SÅ HOLD KJEFT.
La oss tenke : hva kan jeg gjøre for å legge ting til rette, slik at de som jeg er glad i, får en litt enklere hverdag.
istedenfor: å tenke at noe er urettferdig , ha sjalusi eller være misstenksom og ofte beklagende..LEV LIVET NÅ, FOR DET KOMMER IKKE I REPRISE...
HA EN FIN DAG ELLER NATT.