Er alt bare tilfeldigheter, eller?????

Da jeg syklet hjem i ettermiddag, kom jeg oppover akerselva i ett deilig sommervær. Siden jeg passer på en hund for en venn av meg, var planen at hunden skulle få bade. Når jeg kom forbi waldemars restaurant, såg jeg er sko som såg litt dyr ut ligge i gresset. Tenkte at det var en av de som jobbet der som kansje hadde mistet den, så jeg stoppet og hengte den opp på gjerdet, slik at den var lett å se. Etterpå ristet jeg på hodet, og smilte. Er nå rar som tenker på slike ting også. Men skrev mitt manifest,som går på det å være tilstede og bry seg om de små ting, for det er de små hverdagstingene man gjør for andre, som for min del , jeg i ettertid kan si, ga meg glede i hjertet. Bare det , å kunne være der for de som er rundt deg. Være tilstede, der man til enhver tid, ER. Men tilbake til turen min. N,år jeg kom til sagene, og fant ett sted hunden kunne bade, fant jeg ut, at vesken min var borte. Med alle kronene mine, nøk og en tlf. Han jeg deler leilighet med er i Danmark, og finnes ingen reservenøkler som ikke er i leiligheten.. Ble jo helt fortvilt og tårene rant ,mens alle de verste tankene. Jeg har for tiden to tlf og plutselig ringte den tlf som var i vesken, til tlf jeg hadde rundt halsen. Først slo jeg den av, i forvirrelsen ….Så ringte jeg den opp, men trodde jo aldri, at den som hadde ringt, og som hadde vesken, ville svare. Men der tok jeg, såååååå feil. Damen som hadde funnet den, hadde ringt til de siste oppringte nr, ( takk for at jeg surrer og glemmer hvor tlf er, og må ringe meg selv for å finne den.. he he ) Så med tårene trillende, syklet jeg til Damen som bare smilte da ho såg meg, for er ikke vanskelig å se på meg når jeg er glad. Ville ho ta imot kr som jeg prøvde å gi henne? Nei……. Men det som er det råe her, er bare at denne “situasjonen“ fikk meg til å se med egne øyne, at de vi ikke kjenner, kansje ikke er så ill fremmede som, som vi tror. Følelsen av kun enkel medmenneskelighet, fra en fremmed. Det gjorde slik att en følelse inni meg, våknet til live. Tilfeldig eller? Og da tenker jeg med tilfeldigheter. Om jeg ikke hadde tatt skoen opp, hadde kansje vesken falt ut senere uansett, men ikke med det resultatet som det ble nå. Og om jeg ikke hadde gjort meg de tankene, etter at jeg hadde hengt skoen opp, hadde jeg ikke passet hunden for kompisen min, hadde jeg syklet en annen vei, og mye fortere, garantert at jeg hadde mistet den da… Hva når det er så mange tilfeldigheter, at det umulig kan være kun tilfeldig?.. Eller???????