Hvorfor blogger jeg?????

Bildet mitt
oslo, oslo, Norway
En voksen Dame. Som ved denne bloggen, både får luftet div. samfunns-problemer/gleder, som jeg finner morsomme/engasjerende. Blir også en slags dagbok. På min vei, mot en/ei/flere ett eller annet. Også innimellom, blir jeg bare så forbannet på systemet, livet,urettferdighet,inngroddheit, bås-setting, firkanta lover og for alle menneskene, som alltid tror de vet alt. Spesielt de som mener sine meninger, i sin verden. Aldri, har de vært i min. Mens jeg må leve i deres...................................... Men utrolig imponert, av alle Heltene og Englene som er overalt i hverdagen. Man må bare se lengre enn sin egen nese. Eller være mere der du er.... og se deg rundt,uten å analysere alt i filler. KUN NYTE, det å være tilstede i nuet.

lørdag 1. februar 2014

TO ÅR GIKK, OG DETTE ER HVA MAN FIKK....

LONG TIME.........
Nå er det jammen en stund siden jeg har kommet med noen betroelser, synspunkter og refleksjoner på det herlige livet, men med ett håpløst styre og stell i kommunale og statlige organer.
Her en liten oppdatering på de siste opp og ned turer.
Joda, det var jo gavepakke for å få slike stakkarslige damer som blir tvunget til å selge kroppen sin, en mulighet å få omskolering og en annen måte å leve på.  Nå hadde jeg det faktisk helt okey med mitt eget valg av yrke. Siden man IKKE, hadde funnet mannen med stor nok M, i livet, og har en  kropp full av lyster, og det å bruke masse timer i en bar for så å havne i en seng der man  føler med hele seg, at alt blir dirty og skittent. Da gir det meg akkurat det jeg er ute etter, å ta tlf. Der man er to som bare vil det samme, uten all meningsløs prat om alt som man tror partneren vil høre. Er vell etter tips fra Hjemmet eller K.K. Siden jeg enda ikke  har  møtt to like sjeler, er det vell ingen standard svar på hva,hvordan eller hvor vi Damer vil ha det...Men her skrev jeg meg litt bort. Skal fortsette med denne gavepakken historien. Siden man ikke blir yngre, (sies det, men hva er eldre i forhold til hva??) og alltid har likt å utfordre meg selv. Tenkte jeg å ta denne muligheten å få hjelp til å komme inn på Fotoskole. Der var det kun bildene man presenterte i hver oppgave som gjaldt for å komme inn. For med tyve år, som som er som Marianagropen  i en CV. Ett av mine mange leveregler; innse din begrensning, gjorde jo det klart, at det å først skulle ta alt fra 10.ende klasse, og opp til man var noe med tittel, kjenner man seg så godt at det ble uaktuelt. Men med bilder som søknad og to år skole det, var ett steg å ta som jeg følte meg istand til å klare.
Så ble jeg i Nav systemet innunder noe de kalte Pro-Nav eller var det Nav-pro, samme det. Der skulle det være Pro, og ei som var satt til dette fra Nav, og ei fra Kommunen direkte. Høres bra ut, ikke sant?
Jeg kommer inn på skolen, og da viser det seg at de ikke har ett lov-verk for å dekke skolen for slike som meg. Og etter to møter der Arne (godeste Arne) fra Pro, ikke fikk damene til å skjønne dette med å skal jobbe som alle andre, etter så mange år ikke er en smal sak. Så dette ble vell noe som var ment godt, ikke hadde de takknemlige tilbakemeldinger som de hadde regnet med. Da forlangte jeg å få komme tilbake til bydelen jeg bodde i som vanlig nav-klient. Det var jo greit, men da ble jeg uten støtte i tre mnd, siden jeg valgte selv, å ikke finne meg i å snakke med noen som du ser, har sitt bilde av ei Gledespia, og det var ikke noe av det, som var min situasjon. Dette vedtaket, viser seg jo når man kommer inn i varmen igjen hos "å store Nav-Høvding" systemet, at var helt feil. De skulle passet på at vedtakene gjaldt i disse tre mnd også.
 På mitt Nav kontor, må jeg for en gangs skyld ha hatt Gullhår (der dere vet) som har slått til. For møtte ei helt fantastisk dame ho Gerd. Ho satte seg inn i saken min. Leste til og med i mappa mi. Noe som er første gang jeg har opplevd. Derfor har jeg hatt Godeste Arne med meg på alle møter, for å forklare alt man ikke var innstilt på å forklare mer enn en gang. (derfor man har saksmappe, eller??????)
Så hang jeg da, mellom fire stoler og ingenting, utenom alle disse idiot-kursene til Nav.  Skrive CV-Kurs, fek.  HALLO.... Hadde blitt morsomme CV,er fra meg, eller mine hva skal man kalle det....???? Mine,...Ku,... Klie,.......Oppdragsgivere?  Kunne jo diktet en bra CV på 8 ukers kurs.
Så kom Gerd (ho i nav som tenker selv, og er løsnings-orientert) Skriv ned hvordan du vil ha dagen din, og hvordan du ikke vil ha den. Dag etter dag, etter dag., etter dag.... Det gjorde jeg jo, for skulle gi dette en reel sjanse, og ikke bare forlate hele opplegget, for at man vet det ikke er noen vits uansett. Men alt dette pga Gerd. For ho engasjerte seg ilag med meg mot lov-verket  som ikke var for slike som meg. Hadde jeg vært skikkelig narkoman, hadde jeg fått godkjent skole i opptil 4 år. Men er man narkoman, holder man vell ut ett år på skolebenken, kanskje.  (men ingen regler uten unntak, vil ikke sette noen i båsen jeg hater å være i selv.)
Det går noen måneder, så kommer Gerd med ett forslag, der jeg vil holde på med å rydde i parker og  gjøre vedlikehold i byen  som jeg bor i. Dette har jeg nå holdt på med i snart to år. Og stortrives med å være ute der jeg raker løv og måker snø. Blir skikkelig møkkete, og blir mye tunge løft, så nå har jeg  fått dobbel muskel på overarmen til og med. Da jeg plutselig kom inn i systemet igjen, og gjorde det som alle mente er så jævlig fornuftig.
Som takk, og klapp på skuldra har jeg fått krav på 1 million, fra skatt øst. Vennlig hilsen Nav-Høvdingen.
Derfor er jeg på kveldene og i Helgene om det ikke blir noe stress. Klar som ett egg.  Da kan man si at jeg og Nav-systemet møtes på halv-veien.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar